Denne kalkulatoren beregner nødvendig luftmengde for ventilasjon av et rom. Den brukes til en foreløpig dimensjonering av kapasiteten til et tillufts- eller avtrekkssystem og til å kontrollere luftutskiftning basert på luftskifte eller antall personer.
Resultatet oppgis i m³/h og konverteres i tillegg til L/s for å gjøre det enklere å sammenligne med datablad for utstyr og prosjekterte verdier.
Metodens idé. Først beregnes romvolumet. Deretter multipliseres det med valgt luftskifte. Luftskiftet angir hvor mange ganger luften i rommet skal fornyes i løpet av 1 time.
Inndata. Romareal S i m2. Romhøyde H i m. Luftskifte n i 1/h.
V = S · H
L = n · V = n · S · H
Enheter. Hvis høyden legges inn i centimeter, konverteres den som H(m) = H(cm) / 100. Luftmengden L fås i m3/h.
Praktisk rettesnor. Vanlige verdier er n = 0,5…1,0 1/h for grunnventilasjon i boliger og n = 2…6 1/h for rom med mer fukt eller lukt. Konkrete verdier velges ut fra romtype og ønsket kategori for inneluftkvalitet.
Metodens idé. Luftmengden beregnes som antall personer multiplisert med prosjektert luftmengde per person. Metoden er nyttig når personbelastningen er kjent og er dimensjonerende.
Inndata. Antall personer N. Luftmengde per person q i m3/h·person.
L = N · q
Valgte verdier. Kalkulatoren bruker faste rettesnorer: q = 20 m3/h·person (lav aktivitet), q = 40 m3/h·person (moderat aktivitet), q = 60 m3/h·person (høy aktivitet).
Valgprinsipp. I praksis beregnes luftmengden ofte på flere måter, og den høyeste verdien velges som nødvendig systemkapasitet for å gi en margin for inneluftkvalitet.
Slik sammenlignes resultatene. Hvis beregning etter luftskifte gir høyere verdi enn beregning etter personer, er romvolum og fornyelsesfrekvens vanligvis dimensjonerende. Hvis beregning etter personer gir høyere verdi, er persontetthet og personrelaterte emisjoner dimensjonerende.
Konvertering fra m³/h til L/s. For sammenligning med enkelte referanser og ventilasjonsutstyr konverteres luftmengden slik:
L(L/s) = L(m³/h) / 3,6
Avrunding. Verdien i L/s avrundes til 0,01. Verdien i m³/h kan brukes som beregningsverdi uten ekstra avrunding ved valg av utstyr.
Jevn omrøring. Det forutsettes at luften i rommet er godt omrørt, og at inneluftkvaliteten kan beskrives med en gjennomsnittlig tillufts- eller avtrekksluftmengde.
Stasjonær drift. Beregningen gjelder for konstant belastning og tar ikke hensyn til kortvarige topper, lufting via vinduer eller daglige oppholdsprofiler.
Ingen tillegg for lekkasjer og ubalanse. Infiltrasjon, overstrømning gjennom sprekker og ubalanse mellom tilluft og avtrekk legges ikke til som egne faktorer. Hvis dette er betydelig, økes luftmengden vanligvis med en prosjekteringsmargin.
EN 16798-1. «Bygningers energiytelse. Ventilasjon i bygninger. Inndata for innemiljø» brukes til å velge kategorier for inneluftkvalitet og tilhørende krav til ventilasjon.
ISO 17772-1. «Bygningers energiytelse. Inndata for innemiljø» brukes som grunnreferanse for å definere mål for innemiljø og tilnærminger for å sikre inneluftkvalitet.
EN 16798-3. «Ventilasjon i ikke-boligbygninger. Ytelseskrav for ventilasjons- og romkondisjoneringssystemer» støtter tolkning av krav til luftmengder og prosjekteringsløsninger for ventilasjonssystemer.
Metodene reflekterer ulike dimensjonerende faktorer. Luftskifte-metoden er knyttet til romvolum og fornyelsesfrekvens, mens personmetoden er knyttet til emisjoner fra personer. I prosjektering sammenlignes ofte begge, og den høyeste luftmengden velges.
Det finnes ingen én verdi for alle rom, fordi kravet avhenger av romtype og kategori for inneluftkvalitet. Vanlige rettesnorer er rundt 0,5…1,0 1/h for grunnventilasjon og høyere verdier for rom med mer fukt eller lukt. Konkrete mål velges ut fra romtype og tilnærmingene i EN 16798-1 og ISO 17772-1.
Liter per sekund brukes ofte i referanser og i beskrivelser av ventilasjonskomponenter. Konverteringen gjøres med L(L/s) = L(m³/h) / 3,6. Det er samme luftmengde uttrykt i en annen enhet.
Luftmengden angir nødvendig kapasitet etter volum, men valg av vifte krever vanligvis også vurdering av trykktap i kanalnettet og utstyrets ytelseskurve. For en rask forhåndsvurdering tas luftmengden med en margin, og deretter finjusteres den med en aerodynamisk beregning og viftens driftspunkt.
Dette er en forenklet ventilasjonsberegning for å bestemme nødvendig luftmengde etter valgt kriterium. Infiltrasjon og vinduslufting avhenger sterkt av bygget, vind og bruksmønster. Hvis dette er viktig, justeres luftmengden vanligvis med en prosjekteringsmargin eller vurderes med en egen beregning.