Automatsikring beregne etter effekt

Om beregning av automatsikring etter effekt

Med denne kalkulatoren kan du beregne automatsikring etter effekt for en enfaset 230 V-forsyning eller en trefaset 400 V-forsyning. Kalkulatoren beregner belastningsstrømmen, velger en standard nominell automatsikring og anbefaler kabeltverrsnitt for kobber eller aluminium med hensyn til effektfaktor, samtidighetsfaktor, valgfri strømreserve, omgivelsestemperatur og installasjonsmetode.

Veiledende verdier og anbefalinger

Dimensjonerende belastningseffekt

Dimensjonerende effekt bestemmes ut fra den totale aktive effekten P i kW og samtidighetsfaktoren k. For én belastning brukes k = 1. For en gruppe belastninger er verdiene 1, 0.9, 0.8, 0.7, 0.6 og 0.5 tilgjengelige. Faktoren velges av brukeren og reduseres ikke automatisk etter antall tilkoblede apparater.

Pdim = P × k

En verdi på k = 1 betyr at 100% av den installerte effekten tas med i beregningen. For eksempel betyr k = 0.8 at den samtidige dimensjonerende belastningen settes til 80% av den totale installerte effekten. Hvis samtidig belastning ikke kan anslås pålitelig, brukes k = 1.

Omregning fra effekt til belastningsstrøm

Belastningsstrømmen beregnes ut fra dimensjonerende effekt, nettspenning og effektfaktor cosφ. Effekt oppgitt i kW omregnes først til watt ved å multipliseres med 1000.

For enfaset 230 V-forsyning:

Ibelastning = Pdim × 1000 / (230 × cosφ)

For trefaset 400 V-forsyning:

Ibelastning = Pdim × 1000 / (√3 × 400 × cosφ)

Effektfaktoren tar hensyn til økningen i strøm som skyldes den reaktive delen av belastningen. Kalkulatoren bruker cosφ = 1 for resistive belastninger, 0.95 for blandede belastninger og 0.8 for motorer, pumper og kompressorer. Jo lavere cosφ er, desto høyere blir belastningsstrømmen ved samme aktive effekt.

Trefaseberegningen forutsetter at belastningen er jevnt fordelt mellom de tre fasene. Formelen med faktoren √3 gjelder under denne forutsetningen.

Valgfri strømreserve og valg av automatsikring

Ekstra strømreserve angis i prosent og er som standard 0%. Hvis en reserve r oppgis, økes belastningsstrømmen med denne prosentsatsen.

Idim = Ibelastning × (1 + r / 100)

Ved 0% reserve gjelder Idim = Ibelastning. Denne reserven er en valgfri verdi som angis av brukeren, og er ikke en obligatorisk fast faktor i standarden.

Nominell verdi for automatsikringen velges som den minste standardverdien som ikke er lavere enn dimensjonerende strøm. Kalkulatoren bruker serien 6, 10, 13, 16, 20, 25, 32, 40, 50, 63, 80 og 100 A. For eksempel gir en dimensjonerende strøm på 18.3 A en automatsikring på 20 A, mens 20.1 A gir en automatsikring på 25 A.

Faktisk reserve for automatsikringen viser prosentforskjellen mellom valgt standard nominell verdi og dimensjonerende strøm:

Reserve = (In / Idim - 1) × 100%

Hvis dimensjonerende strøm overstiger 100 A, viser kalkulatoren >100, fordi høyere nominelle verdier ikke er inkludert i serien som brukes i denne kalkulatoren.

Valg av kabeltverrsnitt

Kabeltverrsnittet velges ut fra den valgte nominelle automatsikringen slik at kabelens tillatte kontinuerlige strøm ikke er lavere enn automatsikringens nominelle strøm. For enfaset kurs brukes tabellverdier for to belastede ledere. For trefaset kurs brukes verdier for tre belastede ledere.

Beregningen er basert på kabel med PVC-isolasjon og maksimal driftstemperatur for lederen på 70 °C. For kobberledere kontrollerer kalkulatoren standardtverrsnittene 1.5, 2.5, 4, 6, 10, 16, 25, 35, 50, 70, 95, 120, 150, 185 og 240 mm2. For aluminiumsledere kontrolleres 2.5, 4, 6, 10, 16, 25, 35, 50, 70, 95, 120, 150, 185 og 240 mm2.

Installasjonsmetoden bestemmer kabelens grunnleggende strømføringsevne. Følgende referansemetoder fra IEC 60364-5-52 brukes: A2 for flerlederkabel i rør i en varmeisolert vegg, B2 for flerlederkabel i rør montert på vegg og C for kabel montert direkte på vegg eller på en uperforert kabelbro. Hvis ingen installasjonsmetode velges, brukes metode B2.

Korreksjon for omgivelsestemperatur

Temperaturkorreksjonsfaktoren justerer kabelens strømføringsevne i forhold til en referansetemperatur i omgivelsesluften på 30 °C. Hvis temperaturkorreksjon er deaktivert, brukes kT = 1. Når den er aktivert, brukes følgende faktorer for PVC-isolasjon:

• 10 °C og lavere - 1.22
• 15 °C - 1.17
• 20 °C - 1.12
• 25 °C - 1.06
• 30 °C - 1.00
• 35 °C - 0.94
• 40 °C - 0.87
• 45 °C - 0.79
• 50 °C - 0.71
• 55 °C - 0.61
• 60 °C - 0.50

For temperaturer mellom de oppførte verdiene brukes faktoren for neste høyere temperatur. Ved 12 °C bruker kalkulatoren for eksempel faktoren for 15 °C 1.17, mens den ved 31 °C bruker faktoren for 35 °C 0.94. For temperaturer under 10 °C brukes faktoren 1.22. Over 60 °C gis det ingen anbefaling for kabeltverrsnitt.

Nødvendig tabellverdi for strømføringsevne beregnes ved å dele automatsikringens nominelle strøm på temperaturkorreksjonsfaktoren:

Itabell = In / kT

Kalkulatoren velger deretter det minste kabeltverrsnittet der den tabellerte tillatte strømmen ikke er lavere enn Itabell, med hensyn til ledermateriale, antall belastede ledere og installasjonsmetode. Høyere omgivelsestemperatur eller en mindre gunstig installasjonsmetode kan derfor kreve større kabeltverrsnitt selv om automatsikringens nominelle verdi ikke endres.

Europeiske standarder brukt som referanse

IEC 60364-5-52 og HD 60364-5-52 - Elektriske lavspenningsinstallasjoner. Del 5-52: Valg og montasje av elektrisk utstyr. Ledningssystemer. Disse dokumentene gir prinsippene som brukes for strømføringsevnen til ledere, referansemetodene A2, B2 og C og temperaturkorreksjonsfaktorer for PVC-isolasjon.

IEC 60364-4-43 og HD 60364-4-43 - Elektriske lavspenningsinstallasjoner. Del 4-43: Beskyttelse for sikkerhet. Beskyttelse mot overstrøm. Ved valg av vern brukes det generelle prinsippet om samordning mellom dimensjonerende strøm, automatsikringens nominelle strøm og kabelens tillatte strøm.

IB ≤ In ≤ Iz

EN 60898-1 - Elektrisk installasjonsmateriell. Automatsikringer for overstrømsbeskyttelse i boliginstallasjoner og tilsvarende installasjoner. Automatsikringer for vekselstrøm. Denne standarden gjelder automatsikringer som brukes til overstrømsbeskyttelse av ledningsanlegg i boliger og lignende elektriske installasjoner.

FAQs

Hvorfor velger kalkulatoren en automatsikring på 20 A når beregnet strøm er 18 A?

Nominelle verdier for automatsikringer velges fra en standardserie, og serien som kalkulatoren bruker inneholder ingen automatsikring på 18 A. Derfor velges den neste standardverdien som ikke er lavere enn dimensjonerende strøm, slik at et resultat på 18 A gir en automatsikring på 20 A.

Hvordan velger jeg samtidighetsfaktor for en gruppe belastninger?

Hvis alle tilkoblede belastninger kan være i drift samtidig, brukes k = 1. Verdiene 0.9, 0.8, 0.7, 0.6 eller 0.5 bør bare brukes når det med rimelighet kan forventes at samtidig belastning er lavere enn den totale installerte effekten.

Hvorfor er trefasestrømmen lavere ved samme belastningseffekt?

I et balansert trefasesystem fordeles den totale effekten mellom tre faser, og formelen inneholder faktoren √3. Derfor er strømmen ved samme totale belastningseffekt lavere i et 400 V trefasesystem enn i et 230 V enfasesystem.

Hvorfor endres anbefalt kabeltverrsnitt med temperatur eller installasjonsmetode?

Kabelens tillatte kontinuerlige strøm avhenger av hvor effektivt den kan avgi varme. Høyere omgivelsestemperatur og installasjonsforhold med dårligere varmeavgivelse reduserer kabelens strømføringsevne, slik at et større kabeltverrsnitt kan være nødvendig for samme nominelle automatsikring.

Hva viser den faktiske reserven for automatsikringen?

Dette er prosentforskjellen mellom valgt standard nominell verdi for automatsikringen og beregnet dimensjonerende strøm. Verdien viser hvor mye høyere den valgte standardverdien er enn den faktisk beregnede belastningen. Forskjellen mellom 18.3 A og en automatsikring på 20 A er for eksempel relativt liten, mens forskjellen mellom 20.1 A og en automatsikring på 25 A er betydelig større.