Klimaanlegg effektkalkulator

Var kalkulatoren nyttig?

Del kalkulatoren:

Nyttige kalkulatorer

Om beregning av effekt for klimaanlegg

Resultatene er omtrentlige. Før bruk bør du kontrollere beregningene mot gjeldende standarder og rådføre deg med en fagperson. Utvikleren er ikke ansvarlig for konsekvensene av bruk uten prosjektkontroll.

Kalkulatoren estimerer nødvendig kjøleeffekt for et klimaanlegg i ett rom og viser resultatet i kW og BTU/h. Beregningen utføres som en sum av varmetilskudd fra luftvolum, personer, husholdningsapparater og valgte korreksjonsfaktorer for driftsforhold.

Veiledende verdier og anbefalinger

Sluttformel og beregningsprosedyre

Den endelige kjølekapasiteten Q (kW) beregnes ved å summere de enkelte komponentene. Alle komponentene beregnes i kW. Hvis et alternativ ikke er valgt, er det tilsvarende tillegget 0.

Q = Q₁ + Q₂ + Q₃ + Q_vent + Q_top

Romvolum, temperatur og grunnbelastning

Romvolumet V (m³) beregnes ut fra gulvarealet S (m²) og takhøyden h (m).

V = S × h

Den dimensjonerende temperaturforskjellen ΔT bestemmes ut fra utelufttemperaturen og ønsket innetemperatur.

ΔT = max(0, t_out - t_in)

Den grunnleggende temperaturbelastningen beregnes i forhold til en temperaturforskjell på 8°C.

Q_base = (q / 1000) × V × (ΔT / 8)

Den spesifikke referanseverdien settes til q = 35 W/m³ ved en dimensjonerende temperaturforskjell på 8°C.

Solvarmetilskuddet bestemmes av valgt nivå for soleksponering.

Q_sun = (q / 1000) × V × (k_sun - 1)

Tillegget for glassareal brukes bare når glassarealet er tatt med i beregningen.

Q_glass = (q / 1000) × V × (ΔT / 8) × (k_glass - 1)

Q₁ = Q_base + Q_sun + Q_glass

Varmetilskudd fra personer

Personbelastningen Q₂ (kW) beregnes ut fra antall personer n og referanseverdien per person.

Q₂ = n × 0.10

Referanseverdien per person er 0.10 kW og tilsvarer lett aktivitet innendørs.

Varmetilskudd fra husholdningsapparater

Apparatbelastningen Q₃ (kW) omregner den samlede elektriske effekten til apparatene P_el (W) til et ekstra varmetilskudd.

Q₃ = P_el × 0.0003

Koeffisienten 0.0003 forutsetter at omtrent 30% av den oppgitte samlede apparateffekten omdannes til varme på dimensjoneringstidspunktet. Hvis det faktiske samtidige strømforbruket til utstyret er kjent, kan den forenklede beregningen undervurdere varmetilskuddet.

Ventilasjonskorreksjon basert på luftvekslingsrate

Ventilasjonstillegget Q_vent (kW) tar hensyn til belastningen som kreves for å kjøle tilluften. Det tas bare med når ventilasjon er inkludert i beregningen, og avhenger av luftvekslingsraten N (1/h) og romvolumet V (m³).

Q_vent = N × V × 0.000335 × ΔT

Koeffisienten 0.000335 tar hensyn til luftens volumetriske varmekapasitet. Ventilasjonsbelastningen øker når luftvekslingsraten og temperaturforskjellen øker.

For oppholdsrom brukes ofte N = 0.5-1.0.
For kjøkken, bad, verksteder og rom med høy luftfuktighet brukes ofte N = 1.5-3.0 eller høyere.
Hvis luftvekslingsraten er angitt i prosjektet, brukes normalt prosjektverdien for N.

Korreksjon for øverste etasje

Alternativet for øverste etasje legger til en andel av grunnbelastningen Q₁ i beregningen.

Q_top = 0.15 × Q₁

Koeffisienten 0.15 tar hensyn til ekstra oppvarming av rommet fra taket og de øvre delene av bygningsskallet.

Hvordan det anbefalte kapasitetsområdet bestemmes

Det anbefalte området utledes fra sluttverdien Q for å gjøre det enklere å velge nærmeste tilgjengelige kapasitet med en liten reserve.

Q_min = 0.95 × Q

Q_max = 1.15 × Q

Valgprinsipp: området fungerer som en referanse for sammenligning med tilgjengelige kapasitetsstørrelser. Det anbefales å velge en modell med nominell kjølekapasitet som ikke er lavere enn den beregnede verdien Q, og uten en unødvendig stor reserve.

Omregning av resultatet til BTU/h

Enheten BTU/h brukes for sammenligning med det vanlige klassifiseringssystemet for klimaanlegg til boliger. Omregningen utføres med en konstant faktor.

BTU/h ≈ kW × 3412.142

Omregningsfaktoren er 3412.142 BTU/h per 1 kW kjølekapasitet.

Henvisning til standarder

EN 14511 angir prøvingsbetingelser og prøvingsmetoder samt regler for bestemmelse av ytelsesegenskapene til klimaanlegg og varmepumper. Det beregnede resultatet bør sammenlignes med utstyrets nominelle kjølekapasitet, oppgitt i samsvar med EN 14511.

EN 16798-1 angir inngangsparametere for innemiljøet ved prosjektering av bygninger og vurdering av energiytelse. Standarden er ikke beregningsmetoden som brukes av denne kalkulatoren. Hvis uteluftmengden er angitt i prosjektet, bør ventilasjonsbelastningen bestemmes ved hjelp av prosjektets luftvekslingsrate.

Vanlige spørsmål

Hvorfor er beregningen basert på volum og ikke bare gulvareal?

Den forenklede metoden bruker en spesifikk referanseverdi i W/m³, derfor multipliseres rommets gulvareal med takhøyden. Ved samme gulvareal får et rom med høyere tak en høyere beregnet grunnbelastning.

Hva er forskjellen mellom kjølekapasitet og elektrisk effektforbruk?

Kjølekapasiteten Q angir hvor mye varme som må fjernes fra rommet. Det elektriske effektforbruket avhenger av virkningsgraden til den aktuelle modellen og er vanligvis lavere enn Q.

Når har ventilasjonen størst innvirkning på resultatet?

Når luftvekslingsraten N er høy eller romvolumet V er stort, øker tillegget Q_vent lineært og kan bli sammenlignbart med grunnbelastningen Q₁. Ved kontinuerlig tilførsel av uteluft vil det å se bort fra ventilasjonen ofte føre til utilstrekkelig kapasitet på klimaanlegget.

Hvordan påvirker temperaturen resultatet?

Jo større forskjellen er mellom dimensjonerende utetemperatur og ønsket innetemperatur, desto høyere blir belastningen gjennom bygningsskallet og ventilasjonen. Koeffisienten 0.15 tar i tillegg hensyn til økte varmetilskudd i øverste etasje.

Hvordan bør en modell velges ved hjelp av området Q_min-Q_max?

Sammenlign modellens nominelle kjølekapasitet med den beregnede verdien Q og det viste området. Det anbefales å velge nærmeste tilgjengelige kapasitet som ikke er lavere enn Q. En stor reserve er også uønsket, fordi den kan føre til hyppige av- og på-sykluser og mindre stabil temperaturregulering.