Beregning av radiatorer

Informasjon

Ved bygging eller renovering av en bolig er oppvarmingsbehovet en av de mest avgjørende faktorene. Å beregne et effektivt varmesystem er en oppgave som tradisjonelt overlates til en HVAC-ingeniør. Med den nettbaserte kalkulatoren kan du imidlertid selv regne ut hvor mange radiatorer du trenger basert på rommets areal – du trenger kun å legge inn de kjente dataene i programmet.

Kalkulatorfunksjoner

Kalkulatoren for å bestemme antall radiatorer per kvadratmeter eller etter seksjonseffekt er et nettbasert program bestående av:

• en velgboks for "Radiatortype";
• ti datafelt for inntasting;
• en velgboks for "Tilkoblingstype";
• fire felt som viser de beregnede resultatene.

Programmet vil beregne antall radiatoreseksjoner, varmetapet i rommet, spesifikke varmetap (W/m²) og mengden varme som avgis per seksjon. All innhentet informasjon kan lagres som en PDF-fil eller skrives ut.

Hvordan bruke kalkulatoren

For å motta de beregnede resultatene, følg algoritmen nedenfor:

• Velg ønsket radiatortype. Effekten for én seksjon av den valgte radiatortypen, i watt, vises automatisk i feltet nedenfor.
• Fyll inn rommets dimensjoner: lengde, bredde og høyde i meter.
• Velg kvaliteten på glassingen.
• Angi glasarealet (forholdet mellom vindusarealet og romarealet) i %.
• Angi nivået på isolasjonen.
• Velg klimasonen – din bostedsregion.
• Oppgi antall utvendige hjørner og vegger i rommet.
• Velg typen rom som befinner seg over det nåværende rommet.
• Angi temperaturen på varmebæreren i ℃. Dette er kritisk; for eksempel, ved sentralvarme ligger temperaturen typisk på 70-80 grader, mens en fastbrenselkjele til gulvvarme ofte settes til 50-60 grader.
• Velg ønsket tilkoblingstype.

Etter dette vil følgende informasjon vises:

• Antall seksjoner, i enheter.
• Varmetapet i rommet, i watt.
• Spesifikke varmetap i rommet, i W/m².
• Mengden varme produsert av én seksjon, i watt.

Nyttig informasjon

De viktigste tekniske egenskapene for ulike radiatormodeller er:

• Effekten per radiatoreseksjon. Jo høyere effekt, desto større varmeutgang og bedre effektivitet.
• Arbeidstrykket. Høye krav til denne parameteren sikrer at radiatoren tåler hydrauliske støt og trykkfall, noe som øker produktets levetid.
• Materiale og vekt. Materialtypen (metall, legering) påvirker både styrke, holdbarhet og korrosjonsbestandigheten, mens vekt er viktig ved installasjon, særlig om radiatorene skal monteres av én person.

Det finnes fire hovedtyper radiatorer på markedet: stål, støpejern, aluminium og bimetalliske radiatorer.

Stålradiatorer – gir god varmeutgang til en relativt lav pris, men er ikke alltid motstandsdyktige mot hydrauliske støt og høyt trykk, og de kan være utsatt for korrosjon. Stålradiatorer deles ofte inn i panel- og rørsystemer.

Støpejernsradiatorer – den mest populære og holdbare løsningen for sentralvarme. De gir utmerket varmeutgang, er motstandsdyktige mot både korrosjon og hydrauliske støt, men har en treg oppvarmings- og avkjølingsprosess og er tunge, noe som kan være en ulempe under installasjon.

Aluminiumradiatorer – blant de mest moderne variantene, produseres både som støpte og ekstruderte enheter. De kjennetegnes av høy varmeutgang og lav vekt, noe som letter installasjonen, men de er mer følsomme for hydrauliske støt og trykkfall, og de varmes opp og kjøles ned raskere.

Bimetalliske radiatorer – tilbyr noen av de beste egenskapene. Ved å kombinere en ytre aluminiumkappe med innvendige stål- eller kobberrør, oppnår de høy varmeutgang, styrke, god motstand mot korrosjon og hydrauliske støt, samtidig som de er relativt lette.

For å oppnå optimal termisk komfort må radiatorene ha et tilstrekkelig overflateareal for å varme opp rommet uten å overbelaste kjelen. Viktige faktorer inkluderer materialets varmeoverføringskoeffisient og temperaturen på vannet i systemet. Varmen leveres via radiatoren sin strålende overflate, som må tilpasses brukerens behov for å opprettholde en jevn temperatur uavhengig av utetemperaturen.

Ved å bruke den nettbaserte kalkulatoren for beregning av radiatoreffekt basert på romareal og volum, kan du nøyaktig fastslå antall nødvendige seksjoner for hvert rom. Dette er spesielt viktig i private hjem der jevn oppvarming i alle rom forutsetter en nøyaktig beregning av antall radiatorer – enten det gjelder panelradiatorer eller andre typer.

Ordliste

Varmeradiator – en varmeenhet bestående av individuelle rørformede eller avlange elementer (seksjoner) med interne kanaler der varmebæreren, vanligvis vann, sirkulerer. Varme distribueres via konveksjon, stråling og varmeledning.

Varmebærer – et flytende stoff som brukes til å overføre termisk energi i varmesystemer. Vann er det vanligste, både i sentraliserte og private systemer, men det kan også benyttes frostvæske basert på propylenglykol (trygt og anbefalt) eller etylenglykol (skadelig og ikke anbefalt).