Veggen No.2:
Veggen No.3:
Veggen No.4:
Veggen No.5:
Oppgi en gjennomsnittlig vekt for overflatene. Overflater kan variere fra rom til rom, derfor bruker kalkulatoren gjennomsnittsverdier og multipliserer dem med beregnede vegg- og gulvarealer.
| Arealer og volum | ||
| Yttervegger | m² | |
| Innvendige vegger | m² | |
| Tak | m² | |
| Gulv | m² | |
| Takkonstruksjon | m² | |
| Bæreevneareal for fundament | m² | |
| Fundamentvolum | m³ | |
| Masse og laster | t | kN |
| Fundamentmasse | ||
| Veggmase | ||
| Etasjeskillemasse | ||
| Takkonstruksjonsmasse | ||
| Overflatemasse | ||
| Bygningsmasse | ||
| Nyttelast | ||
| Snølast | ||
| Dimensjonerende bygningsmasse | ||
| Bruddlast per pel | ||
| Last per pel | ||
| Grunntrykk | ||
| Grunntrykk | kPa (kN/m²) | |
| Tillatt trykk (maksimum) | kPa (kN/m²) | |
Om beregning av fundamentslast
Denne kalkulatoren samler laster fra bygningen og kontrollerer om valgt fundamentareal er tilstrekkelig for valgt jordtype. Beregningen tar med egenvekten av vegger, dekker, tak, fundament og overflater, samt nyttelast og snølast. Resultatet er ment for en første vurdering og en foreløpig dimensjonering av fundamentet.
Retningslinjer og anbefalinger
Standarder og valgt metode
Laster og kombinasjoner. Beregningslogikken følger europeisk tilnærming til laster og kombinasjonsregler etter EN 1990 (Eurocode. Basis of structural design) og EN 1991-1-1 (Eurocode 1. Actions on structures. Densities, self-weight, imposed loads for buildings). Snølast som variabel last er vurdert i tråd med EN 1991-1-3 (Eurocode 1. Snow loads).
Grunn og fundament. Kontroll av kontakttrykk under fundamentet gjøres i en forenklet form, med utgangspunkt i grenseverdiprinsippene for geoteknisk prosjektering i EN 1997-1 (Eurocode 7. Geotechnical design. General rules).
Bygningsgeometri og volumer
Byggets grunnflate. Areal for gulv og himling tas som Afloor = A · B · n, der A og B er i m, og n er antall etasjer.
Vegghøyde. Total vegghøyde brukt for masse er Hwalls = hstorey · n, der hstorey er i m.
Vegglast
Veggvolum. For hver vegg bestemmes lengden i plan, og volumet beregnes som V = L · t · H, der L er i m, t er tykkelse i m, og H er total høyde i m.
Veggmasse. Massen til hver vegg er G = V · ρ, der ρ er materialets densitet i kg/m3. Total veggvekt er summen av alle vegger som inngår.
Dekkelaster
Flatelast for dekke. For hvert dekkenivå brukes en flatevekt g i kg/m2. For plasstøpt armert betong beregnes den fra tykkelse som g = ρ · t, der ρ = 2500 kg/m3 og t er i m.
Hulldekker. For hulldekker velges flatevekten etter tykkelse via tabellert lineær interpolasjon. Vanlige referanseverdier, kg/m2: 150 mm → 250, 200 mm → 285, 220 mm → 310, 265 mm → 365, 320 mm → 430.
Total dekke-masse. Total masse for dekker er Gfloors = (Σ gi) · A · B, der A · B er arealet i m2, og gi er i kg/m2.
Taklaster
Taksareal. Arealet av takflatene beregnes fra valgt takgeometri. Planmål, høyde H og takutstikk brukes. Prinsippet er at sperrelengden beregnes som hypotenusen i en trekant, deretter beregnes arealet av hver takflate og summeres til Aroof.
Egenvekt tak. En konstant komponent for takkonstruksjonen settes til 80 kg/m2, i tillegg til valgt taktekking gcover. Totalt Groof = (80 + gcover) · Aroof.
Overflater og innvendig/utvendig overflate
Arealer for overflater. Gulv- og himlingsareal tas som A · B · n. Fasadearealet beregnes fra byggets omkrets med en korreksjon for åpninger, ved å bruke faktoren 0.9 som en gjennomsnittlig reduksjon.
Masse av overflater. Vekten beregnes som flatevekt (kg/m2) multiplisert med beregnet areal. For innvendige vegger og himlinger brukes en utjevningsfaktor 0.85 for å unngå overvurdering ved blandede overflateoppbygginger.
Fundamentlast og bærareal
Fundamentmateriale. Fundamentets masse beregnes fra volum og materialdensitet ρ (kg/m3): Gfnd = Vfnd · ρ.
Stripefundament. Volumet er summen av ytre og indre striper. Bærarealet er planarealet av fundamentets underside, altså summen L · b for alle striper.
Platefundament. Vfnd = A · B · h og bærarealet er Ab = A · B.
Punktfundament med fundamentbjelke. Antall støtter nsup bestemmes fra total lengde av bærelinjer og valgt avstand, rundet opp. Volumet inkluderer fundamentbjelke og enkeltfundamenter. Bærarealet tas som planlagt bærareal langs støtte-/bærelinjene.
Peler. Kontrollen sammenligner last per pel med dimensjonerende kapasitet for én pel, der både spissbidrag (fra tverrsnittsareal) og sidebidrag (fra omkrets) inngår, delt på en jordfaktor 1.4.
Nyttelast og snølast
Nyttelast. Den beregnes over gulvareal: Q = q · A · B · n, der q er i kg/m2 eller kN/m2.
Snølast. Den beregnes over takareal: S = s · Aroof, der s er i kg/m2 eller kN/m2.
Enhetsomregning. For inndata i kN/m2 brukes 1 kN/m2 = 101.9716 kg/m2. For omregning fra tonn-kraft til kN brukes 1 t = 9.80665 kN.
Dimensjonerende last og jordkontroll
Total permanent last. Den permanente delen er summen av masser fra vegger, dekker, tak, overflater og fundament.
Dimensjonerende kombinasjon. Delkoeffisienter brukes slik: 1.2 for permanent last, 1.5 for nyttelast og 1.4 for snølast.
Nd = 1.2 · G + 1.5 · Q + 1.4 · S
Kontakttrykk. Kontakttrykket er p = Nd / Ab. For lesbarhet vises det også i kPa.
Sammenligning med jord. Tillatt jordtrykk hentes fra en innebygd tabell etter jordtype. Kriteriet for stripe-, plate- og punktfundament er p ≤ pallow. For peler sammenlignes last per pel med pelens dimensjonerende kapasitet.
Praktiske råd. Hvis marginen er liten, øker man ofte fundamentbredden, reduserer støtteavstanden, velger et stivere fundamentopplegg eller presiserer laster og grunnlagsdata. For et reelt prosjekt bør jordtype og dimensjonerende parametere komme fra grunnundersøkelser.
FAQs
Hvorfor er dimensjonerende last høyere enn summen av massene
Beregningen bruker en dimensjonerende kombinasjon med delkoeffisienter. Permanent last multipliseres med 1.2, nyttelast med 1.5 og snølast med 1.4. Dette følger grenseverdi-/grensetilstandskonseptet for å dekke ugunstige avvik.
Hvorfor legges snø på takareal, mens nyttelast legges på gulvareal
Snø virker på taket, derfor brukes arealet av takflatene. Nyttelast er knyttet til bruk av rom, derfor legges den på dekker/gulv. Dette følger vanlig Eurocode-1-logikk for variable laster.
Hva påvirker resultatet mest, veggdensitet eller jordtype
Veggdensitet og tykkelse påvirker den permanente lasten mye, spesielt for tunge materialer. Jordtypen bestemmer tillatt kontakttrykk. I praksis er det ofte kombinasjonen av tunge vegger og svakere jord som blir dimensjonerende og krever større bærareal.
Hvorfor ta med overflater hvis vekten er liten
Overflater virker over store arealer, så totalbidraget kan bli merkbart. Kalkulatoren bruker gjennomsnittsarealer og faktorer for å unngå overvurdering. Ved tunge oppbygninger er det bedre å bruke flatevekter nærmere den faktiske løsningen.
Kan jeg bruke resultatet til å fastsette endelig fundamentløsning
Resultatet er egnet for en foreløpig dimensjonering og en plausibilitetskontroll. Endelig prosjektering bør baseres på grunnundersøkelser og geoteknisk prosjektering etter EN 1997-1, inkludert fundamentdybde, grunnvann og setninger. Kalkulatoren hjelper med å anslå lastnivåer og se hvor større bærareal eller en annen fundamenttype kan være nødvendig.