Lastberegning kalkulator

Beregningsobjekt

Plateegenskaper
Skilleveggsegenskaper
Skilleveggens lengde på platen, mm
Skilleveggens tykkelse, mm
Skilleveggens høyde, mm
Skilleveggens materiale
Egenskaper til lag over platen
Antall lag over platen
Midlertidige belastninger
Snølast
Nyttelast
Beregningsresultater:
Nr. Betegnelse Lag-
tykkelse,
mm
Tetthet,
kg/m³
Karakteristisk
last,
kg/m²
Sikkerhets-
faktor
Dimensjonerende last
kg/m² kN/m²
PERMANENTE BELASTNINGER
Selvmassen til platen 2500 1.1
1
TOTALT:

Beregningsmetode (hvordan resultatet oppnås) Still et spørsmål
Var kalkulatoren nyttig?
Nei

Om beregning av last

Resultatene er omtrentlige. Før bruk bør du kontrollere beregningene mot gjeldende standarder og rådføre deg med en fagperson. Utvikleren er ikke ansvarlig for konsekvensene av bruk uten prosjektkontroll.

Kalkulatoren sammenstiller laster og omregner dem til et konsistent format for dekke, bjelke eller søyle. Resultatene kan brukes som inndata til videre kontroller av bæreevne, nedbøyning og stabilitet.

Beregningen følger Eurokode-logikken. Først samles karakteristiske lastverdier per kilde. Deretter dannes dimensjonerende verdier ved hjelp av partialkoeffisienter og, ved behov, lastkombinasjoner.

Retningslinjer og anbefalinger

Standarder. Prinsippene for å samle og kombinere laster følger EN 1990 (Basis of structural design) og EN 1991 (Actions on structures). For nyttelaster brukes EN 1991-1-1. For snø- og vindlaster brukes EN 1991-1-3 og EN 1991-1-4 dersom disse lastene inngår i lastoppsettet.

Enheter og resultat. I kalkulatoren summeres flatelaster i kg/m². En parallell omregning til kN/m² vises med standardrelasjonen:

q(kN/m²) = q(kg/m²) · 0.00981

Laster fra lag. Dersom et lag er definert med tykkelse t (mm) og densitet ρ (kg/m³), beregnes karakteristisk flatelast per 1 m² slik:

qlayer(kg/m²) = (t/1000) · ρ

Dersom et lag legges inn direkte som flatelast (kg/m²), brukes den verdien i stedet for beregning fra tykkelse og densitet.

Partialkoeffisienter for lag. Hvert lag har sin egen partialkoeffisient k. Dimensjonerende last for laget er lik karakteristisk last multiplisert med k:

qlayer,R = qlayer · k

I en typisk innstilling brukes k = 1.2 for mange lag. Verdien kan være annerledes for bestemte materialer eller forhåndsdefinerte rader.

Egenlast for dekket. Først velges dekke-type fordi den påvirker gjennomsnittlig masse per 1 m² via koeffisienten ktype. I kalkulatoren velges ktype slik:

  • Hulldekke. ktype = 0.6. Dette er en omtrentlig måte å ta hensyn til lavere masse sammenlignet med et heldekke.
  • Ribbedekke. ktype = 0.25. Dette er en omtrentlig måte å ta hensyn til redusert betongvolum på grunn av ribber.
  • Heldekke (plass-støpt). ktype = 1.0. Massen beregnes som for et massivt lag av armert betong.

Når ktype er valgt, beregnes dekkets masse per 1 m² fra tykkelse a (mm) og antatt densitet for armert betong på 2500 kg/m³:

qslab(kg/m²) = (a/1000) · 2500 · ktype

Deretter dannes dimensjonerende egenlast med en fast faktor 1.1:

qslab,R = 1.1 · qslab

Skillevegger på dekket. Hvis skillevegger er aktivert, beregner kalkulatoren først skilleveggenes masse ut fra geometri og materialdensitet. Deretter fordeles massen på dekkets areal for å få en ekvivalent last per 1 m²:

qpart(kg/m²) = (L · t · h · ρ) / Aslab

Deretter brukes koeffisienten kperegorodki. Den avhenger av skilleveggens høyde og bringer verdien til dimensjonerende nivå:

qpart,R = qpart · kperegorodki

Kalkulatoren bruker følgende valglogikk for kperegorodki. Hvis skilleveggens høyde er større enn 1600 mm, brukes 1.1. Ellers brukes 1.2.

Snølast. Hvis snø er aktivert, multipliseres den karakteristiske verdien B med 1.4:

qsnow,R = 1.4 · B

Nyttelast. Hvis nyttelast er aktivert, multipliseres den karakteristiske verdien T med koeffisienten kpolezn:

qlive,R = T · kpolezn

Total dimensjonerende flatelast på dekket. Totalen dannes ved å summere alle aktiverte dimensjonerende komponenter. Komponenter som er deaktivert i kalkulatoren, settes til null:

qtotal,R = qslab,R + qpart,R + Σ qlayer,R + qsnow,R + qlive,R

Omregning for bjelke og søyle. For bjelke og søyle danner kalkulatoren også verdier i kN/m og kN ved å omregne fra kg/m og kg med samme 9.81-relasjon. Sluttverdien tas som summen av de dimensjonerende komponentene for valgt element.

FAQs

Hvorfor brukes koeffisientene 0.6 og 0.25 for hulldekke og ribbedekke?

Dette er en forenklet måte å ta hensyn til at slike dekker normalt er lettere enn et heldekke ved samme totale tykkelse. I kalkulatoren påvirker dekke-typen kun egenlast. Geometrien til hulrom eller ribber modelleres ikke eksplisitt.

Hvor kommer faktoren 1.1 for egenlast fra?

Kalkulatoren multipliserer egenlasten med 1.1 som en fast faktor for å danne en dimensjonerende verdi. Dette følger den generelle Eurokode-logikken i EN 1990. Prosjektspesifikke faktorer bør tas fra gjeldende nasjonalt tillegg.

Hvordan beregnes lasten fra skillevegger?

Massen til skilleveggene beregnes ut fra geometri og materialdensitet. Deretter fordeles massen på dekkets areal Aslab for å få en ekvivalent last per 1 m². Etterpå brukes koeffisienten kperegorodki basert på høyden.

Hvorfor viser tabellen både kg/m² og kN/m²?

kg/m² er praktisk for sammenligning med vanlige referanseverdier. kN/m² er standardenheten for laster i Eurokoder. Omregningen gjøres med den faste faktoren 0.00981.

Kan totalverdien brukes som sluttlast for en bjelke eller søyle?

Ja, lastoppsett er et vanlig første trinn. Det er viktig at tykkelser, densiteter og partialkoeffisienter passer oppgaven. For prosjektering bør faktorer og kombinasjonsregler være i tråd med EN 1990 og gjeldende nasjonalt tillegg.