Denne kalkulatoren gir en omtrentlig kontroll av en trebjelke med rektangulært tverrsnitt for nedbøyning, bøyestyrke og skjærstyrke. Den er laget for rask vurdering av gulvbjelker, bjelkelag og utkragede elementer med jevnt fordelt last eller punktlast.
Beregningen bygger på klassiske formler fra styrkelære og den generelle logikken i Eurokodene. Koeffisientene og formlene som brukes er vist eksplisitt nedenfor, slik at forutsetningene og hvordan resultatene beregnes blir tydelige.
Normative referanser (EU). Verifikasjonslogikken følger den vanlige grunntanken for dimensjonering i brudd- og bruksgrensetilstand etter EN 1990. Behandlingen og presentasjonen av laster er i tråd med EN 1991. For trekonstruksjoner er hovedreferansen EN 1995-1-1 (Eurocode 5). I denne versjonen brukes ingeniørmessige forenklinger, og det etableres ikke dimensjonerende lastkombinasjoner etter EN 1990.
Bjelkeskjema og beregningsfaktorer. Valgt innspennings-/oppleggsskjema bestemmer faktorene for beregning av nedbøyning og maksimal bøyemoment ved jevnt fordelt last:
m = 0.0130208333, momentfaktor m1 = 0.125001 ≈ 1/8.m = 0.0054054054, m1 = 0.125 = 1/8.m = 0.0026041667 ≈ 1/384, m1 = 0.08333333 ≈ 1/12.m = 0.125 = 1/8, m1 = 0.5 = 1/2.Dimensjoner og enheter. Tverrsnittet legges inn i millimeter: bredde t (mm) og høyde h (mm). Spennvidden legges inn i millimeter L (mm). Laster kan angis i kg/m eller kN/m (for jevnt fordelt last) og i kg eller kN (for punktlast).
Tverrsnittsegenskaper. Ut fra t og h beregnes:
A = t·h (mm2).I = t·h3/12 (mm4).W = t·h2/6 (mm3).Q = t·h2/8 (mm3).Elastisitetsmodul for nedbøyning. Nedbøyning beregnes med en konstant verdi E = 10000 MPa. Dette er en typisk størrelsesorden for konstruksjonsvirke av bartre. Ved dimensjonering etter EN 1995-1-1 avhenger E av styrkeklasse og bruksforhold, så nedbøyningsresultatene her bør tolkes som omtrentlig.
Styrkeklasse og dimensjonerende bøyestyrke. For kontroll av normalspenninger brukes dimensjonerende bøyestyrke Ryd (MPa):
Ryd = 8.62 MPaRyd = 12.92 MPaRyd = 16.15 MPaDisse verdiene er oppgitt på dimensjonerende nivå (med typiske effekter av lastvarighet og materialsikkerhet). Forenklingen gjør at beregnede spenninger kan sammenlignes direkte med et dimensjonerende nivå uten ekstra inndata.
Enhetskonvertering (kg ↔ kN). Konverteringen bruker tyngdeakselerasjonen g = 9.81 m/s2. I praksis:
1 kN = 1000 N ≈ 1000/9.81 ≈ 101.97 kgf
Når enhetene endres, regnes tallverdien om slik at den fysiske lasten forblir den samme.
Egenvekt av bjelken. Kalkulatoren legger til egenvekt som en ekstra jevnt fordelt last. Antatt densitet for tre er ρ = 550 kg/m3. Egenvekt er mest merkbar ved store spenn og relativt små nyttelaster.
Jevnt fordelt last: nedbøyning. Nedbøyningen beregnes med systemfaktoren m:
f = m·q·L4 / (E·I·100) + m·qsw·L4 / (E·I·100)
Her er q påført jevnt fordelt last, qsw jevnt fordelt last fra egenvekt, L spennvidde, E elastisitetsmodul og I treghetsmoment. Skaleringsfaktorene skyldes intern enhetskonvertering fordi geometrien legges inn i mm.
Jevnt fordelt last: bøy og spenninger. Maksimalt bøyemoment beregnes med systemfaktoren m1 og inkluderer egenvekt:
M = (q/100)·L2·m1 + (qsw)·L2·m1
Normalspenning fra bøying (MPa):
σ = M / W
Bøyestyrkekrav:
σ ≤ Ryd
Tverrkraft og skjær. For skjærkontroll brukes maksimal tverrkraft. For jevnt fordelt last er dimensjonerende maksimum (med intern konvertering):
V = (q/100)·L/2 for de fleste skjemaer og V = (q/100)·L for utkraging
Skjærspenning beregnes med formelen for rektangulært tverrsnitt:
τ = V·Q / (I·t)
Skjærgrensen er satt forenklet som en andel av dimensjonerende bøyestyrke: τ ≤ 0.1·Ryd. Dette er en konservativ retningslinje for en rask skjærkontroll uten detaljer om klasse, fukt og bruksforhold.
Punktlast: nedbøyning. For en punktlast P brukes en faktor som avhenger av oppleggsskjema. Antatte verdier:
k = 0.020833k = 0.00912k = 0.0052k = 0.3333333Nedbøyning under punktlast beregnes slik (som implementert, med intern skalering for mm):
f = (k·P·L3)/(E·I)·10 + m·qsw·L4/(E·I·100)
Dette inkluderer nedbøyning fra punktlasten P og fra egenvekten.
Punktlast: bøy og spenninger. Maksimalt bøyemoment fra punktlasten P avhenger av valgt skjema. Generelt bruker kalkulatoren den karakteristiske formelen for skjemaet, beregner deretter σ = M/W og sammenligner med Ryd. Dette er nødvendig fordi momentfordelingen er grunnleggende ulik for utkraging og en enkelt opplagt bjelke.
Nedbøyningsgrense. Tillatt nedbøyning defineres som forholdet mellom effektiv lengde og en faktor:
flim = Lx / k
For utkraging brukes effektiv lengde Lx = 2·L, for andre skjemaer Lx = L. Faktoren k velges ut fra området for Lx (mm) med glidende overganger:
Lx ≤ 1000 mm, da k = 1201000 < Lx ≤ 3000 mm, da endres k lineært fra 120 til 1503000 < Lx ≤ 6000 mm, da endres k lineært fra 150 til 2006000 < Lx ≤ 24000 mm, da endres k lineært fra 200 til 25024000 < Lx ≤ 36000 mm, da endres k lineært fra 250 til 300Lx > 36000 mm, da k = 300Bruksgrensetilstand: f ≤ flim. Denne tilnærmingen gir strengere grenser for korte spenn og mer romslige grenser for lange spenn.
Slik leser du resultatene. Nedbøyning svarer på spørsmålet «hvor mye bjelken vil sige». Kontrollen med
σviser sikkerhetsmarginen i bøying, og kontrollen medτviser marginen i skjær. Hvis en betingelse ikke oppfylles, er vanlige tiltak å øke høydenh, redusere spennvidden, redusere lasten eller endre oppleggsskjema.
Det gir en enkel og repeterbar vurdering uten ekstra inndata. Etter EN 1995-1-1 avhenger elastisitetsmodulen av styrkeklasse og bruksforhold, så ved dimensjonering bør en passende E-verdi brukes. For en grov dimensjonering gir en fast verdi som regel riktig størrelsesorden.
Ja, egenvekt legges til som jevnt fordelt last langs bjelken. Antatt densitet er ρ = 550 kg/m3. Ved store spenn kan egenvekten påvirke både nedbøyning og spenninger merkbart.
Skjærkontrollen vurderer skjærspenningen τ som oppstår fra tverrkraften V. I denne kalkulatoren er grensen forenklet til τ ≤ 0.1·Ryd for å gi en konservativ, rask retningslinje uten flere parametere. EN 1995-1-1 behandler skjær mer detaljert og tar hensyn til treparametere og bruksforhold.
Utkraginger er ofte mer følsomme for nedbøyning med tanke på bruk og opplevd stivhet. Med Lx = 2·L blir nedbøyningskravet strengere for utkraginger, noe som reduserer risikoen for synlige eller sjenerende deformasjoner.
Begge er likeverdige og omregnes med g = 9.81. I europeisk ingeniørpraksis er kN og kN/m vanligere, i tråd med Eurokodene (EN 1991). Hvis dine utgangsdata er i «kilogram», er kg og kg/m ofte mer praktisk.