Denne kalkulatoren brukes til å beregne volum, masse og tilhørende laster for bjelker (tømmer) i yttervegger og skillevegger i hus og badstuer. Beregningene er ment for mengdeuttak, materialplanlegging og forenklet lastvurdering. Metoden er basert på europeisk prosjekteringspraksis for trekonstruksjoner og egenvekter.
Normativt beregningsgrunnlag for volum og egenvekt følger prinsippet om at permanente laster bestemmes ut fra geometrisk volum og materialtetthet. Dette er i samsvar med EN 1991-1-1 (Eurocode 1 - Laster på konstruksjoner), der egenvekt av konstruksjonselementer inngår som permanent last basert på nominelle dimensjoner og tetthet.
Geometrisk modell av vegger bygger på planlengder og vegghøyde. Total vegglengde beregnes ut fra valgt veggkonfigurasjon (yttervegger og eventuelle skillevegger). Veggarealet beregnes som A = L × H, der L er samlet vegglengde i meter og H er vegghøyde i meter. Denne flategeometrien brukes videre til volum- og lastberegning.
Bjelkevolum beregnes ikke som et homogent veggvolum, men som summen av volumet av alle kroner (lag med bjelker). Antall kroner bestemmes av effektiv bjelkehøyde H2, mens volumet per krone beregnes med nominell bjelkehøyde H1. Volumet beregnes som V = L × b × H1 × n, der b er bjelkebredde og n er antall kroner. Denne fremgangsmåten samsvarer med praktisk materialberegning brukt i europeiske treprosjekter.
Forskjell mellom nominell og effektiv høyde er viktig. Effektiv høyde brukes for å beregne antall kroner i konstruksjonen, mens nominell høyde brukes for volum og innkjøp. Dette reflekterer faktisk byggemetode med profiler og låser, og er i tråd med vanlig prosjekterings- og utførelsespraksis for massivtre og laftevegger.
Materialtetthet brukes til å omregne volum til masse: M = V × ρ. Tettheten er en inngangsverdi og representerer middelverdi for valgt treslag. I europeisk prosjektering brukes slike karakteristiske eller representative tettheter i henhold til EN 1995-1-1 (Eurocode 5 - Trekonstruksjoner), der egenvekt av tre inngår i lastgrunnlaget.
Reserve for materialsvinn legges prosentvis til beregnet volum og masse. Dette er ikke en normativ størrelse, men samsvarer med anbefalt praksis i materialplanlegging for å ta høyde for kapp, sortering og toleranser.
Lastberegning fra bjelker utføres ved å omregne total masse til kraft ved bruk av tyngdeakselerasjon og deretter fordele lasten som linjelast langs veggene. Dette gir en forenklet vurdering av belastning på fundamentet. Metoden følger lastdefinisjonene i EN 1991-1-1, men erstatter ikke full lastanalyse.
Setning (krymp) estimeres prosentvis av vegghøyden. Dette er en forenklet vurdering basert på erfaringstall. Faktisk krymp avhenger av fuktighet, treslag og konstruksjonstype, og behandles mer detaljert i prosjektering etter EN 1995-1-1.
Beregningen følger lastprinsippene i EN 1991-1-1 (Eurocode 1) for egenvekt og materialforutsetninger brukt i EN 1995-1-1 (Eurocode 5) for trekonstruksjoner.
Effektiv høyde bestemmer antall kroner i konstruksjonen, mens nominell høyde bestemmer faktisk materialvolum. Dette samsvarer med praktisk utførelse og mengdeuttak.
Nei, lastene fra bjelkene gir kun en del av total last. Full dimensjonering må utføres etter Eurocode-systemet og inkludere tak, dekker, snø, vind og nyttelaster.
Verdiene er representative gjennomsnittsverdier. I prosjektering etter EN 1995-1-1 kan karakteristiske verdier brukes avhengig av beregningsformål.
Ved prosjektering av bærende konstruksjoner. Kalkulatoren er primært for mengdeuttak og overslag, ikke for full strukturell verifikasjon etter Eurocode.